Om Livssorg

I mitt arbeide som psykiatrisk hjelpepleier gjennom mange år har jeg blitt betrodd mange menneskers historier og sjebner ,utenfor min evne til å fatte hvilken påkjenning og belastning vi mennesker kan utsettes for, påføres av andre eller også av oss selv. Det er en sannhet i det som sies; at virkeligheten overgår fantasien.

Det gjør egentlig også vår evne å stå i det ! det er så utrolig fascinerende hvordan vi mennesker er skapt å hvilken mekanismer som trår i kraft for å beskytte oss på ulike måter.

Dette er anerkjent sorg og sorgprosesser, man er/har vært utsatt for veldig belastende situasjoner/hendelse/krise som det er helt naturlig å kjenne på sorg vi kan relatere den til en konkret hendelse.

Livssorg derimot kan sånn jeg har erfart det være en litt annerledes sorg ,den er stille å flyktig ikke så lett å få tak i mer en litt urolig følelse i kroppen, en grunnstemning av tristhet uten helt å vite hvorfor, derav vanskelig å sette ord på å anerkjenne .

Hva er egentlig livssorg?

Vi tenker ofte på sorg som noe som skjer når vi mister noen.

En person vi er glad i.Et menneske som dør.En relasjon som tar slutt.

Men sorg kan også handle om andre ting.

Om livet.

Om det som forandrer seg.Det vi må gi slipp på.Det vi trodde skulle bli, men som ikke ble.Og kanskje også om den vi selv var en gang.

Livssorg kan oppstå når livet tar en annen retning enn den vi hadde sett for oss.

Når et forhold tar slutt.Når barna blir store og ikke trenger oss på samme måte lenger.Når et vennskap forsvinner eller forandrer seg.Når vi må slutte i en jobb vi trivdes i.Når kroppen ikke lenger fungerer slik den gjorde.Når sykdom eller andre omstendigheter gjør at vi må leve annerledes.Når vi flytter fra et sted som har vært hjemme.Når foreldrene våre blir eldre.Når familien endrer form.Når en drøm ikke blir realisert.

Det er her jeg mener at denne sorgen kan være litt stillere....

Den kan ligge i følelsen av:

Livet mitt ble ikke helt slik jeg trodde.

Kanskje du trodde du skulle være et annet sted i livet nå.

Kanskje du hadde sett for deg en annen familie, et annet arbeidsliv, en annen kjærlighet eller en annen hverdag.

Kanskje du savner en tid da barna var små.

Eller kroppen du hadde før.

Eller menneskene du en gang hadde rundt deg.

Eller kanskje du savner en side av deg selv.

Dette er livet ,det skjer oss alle å vi tåler det ! Men at vi faktisk går med ubearbeidet sorg relatert til det virker kanskje litt ukjent ?

Du tenker kanskje bare at du er litt rastløs.Litt tom.Litt sentimental.Litt ute av kurs.

Eller at du bare ;burde være fornøyd, fordi det egentlig går ganske bra.

Men sorg trenger ikke bety at vi har det vondt hele tiden.

Vi kan være takknemlige og bære sorg samtidig.

Vi kan vite at en forandring var riktig – og likevel savne det vi forlot.

Vi kan være glade for det nye livet vårt – og samtidig sørge over det gamle.

For noen ganger sørger vi ikke bare over det vi har mistet.

Vi kan sørge over det vi trodde skulle komme.

Den fremtiden vi hadde sett for oss.

Og kanskje er det nettopp derfor livssorg kan være så vanskelig å få øye på.

Det finnes ikke alltid en tydelig hendelse.

Ingen begravelse.Ingen dato.Ingen som nødvendigvis sier:

«Dette må være vanskelig for deg.»

Bare en stille følelse av at noe er annerledes.

At et kapittel er over.

At noe du en gang hadde, ikke finnes på samme måte lenger.

Hvorfor startet jeg innlegget som jeg gjorde ?jo for å vise min forståelse og perspektiv på dette med sorg. Sorg er en viktig prosess å den har ulike faser vi bearbeider den i.

Jeg tror på at det meste kan heles ! det er det jeg ønsker å få frem , jeg har sett så mange som kommer ut `i andre enden`av svært belastende og livsendrende erfaringer inkludert meg selv. Det er en fantastisk mulighet å et læringspotensiale i det når man ser i retroperspektiv. Skadene og sorg vil antakelig for alltid være en følgesvenn men den er ikke altoppslukende da den er gjennomarbeidet.

Jeg ville i det første innlegget om Livssorg ta med den anerkjente og `opplagte` sorgen da har den fått sin plass .Livssorg ønsker jeg å dele refleksjoner om fordi jeg mener og har selv erfart at når den først blir sett og anerkjent så kan vi gjøre noe med den, gå igjennom å slippe taket i den for så å gi plass til livet som er nå .

Sorg forteller oss om at noe har vært viktig.

Har du en ikke anerkjent sorg som ligger å ulmer som hadde hatt godt av å slippes fri ?En følelse ,noe som tynger deg som faktisk kanskje er sorg? Det positive er at dette kan vi gjøre noe med ,første steg er bevissthet om at det er Livssorg det er :)

Heidi Jeanette