Store meg i møte med lille meg
Heidi 57 År gir Heidi 3 År en real & god klem
foto Ai
-Det indre barnet - For meg har det vært et begrep som har føltes litt svevende og uklart. Hva betyr det egentlig – og hva skal jeg gjøre med det?
Jeg kom frem til at det har noe for seg i tema egenverdi mitt ønske er da å forsøke å gjøre det litt mer håndgripelig å konkret.
Vi kan se på det indre barnet som et bilde på de delene av oss som har med seg erfaringer, følelser, behov og måter å beskytte oss på fra tidligere i livet. Noe av det vi lærte om oss selv som barn, kan fortsatt påvirke hvordan vi tenker, føler og handler som voksne. Så denne refleksjonen bærer preg av faglig språk og innhold :)
Jeg har tidligere jobbet som Psykiatrisk Hjelpepleier å hatt stor interesse av hvordan vi mennesker er "skrudd sammen" da ble jeg også kjent med ulike terapiformer å her passet det å referere til:
Skjematerapi som er en kognitiv terapiform som blant annet ser på hvordan tidlige erfaringer og udekkede behov kan bidra til mønstre som blir med oss videre. Det betyr ikke at alt vi strever med i dag skyldes barndommen. Men det kan være nyttig å undersøke om noen av reaksjonene våre bygger på gamle «regler» vi en gang lærte om oss selv og verden.
Innledningsvis sa jeg at jeg ønsket å se på det indre barnet litt konkret,jeg er ingen terapeut og skal heller ikke drive terapi. Jeg har derimot lang erfaring i arbeid med mennesker å aller viktigst ,et levd liv full av erfaringer ,som jeg finner mening og glede i å dele med dere.
Vi trenger ikke grave i barndommen, finne frem alle gamle minner eller gjøre dette til et stort prosjekt. Vi kan heller begynne med å legge merke til hva som skjer i oss her og nå.
Når blir du veldig redd for å skuffe noen?
Når får du dårlig samvittighet av å si nei?
Når kjenner du at du må være flink, nyttig eller sterk?
Når blir det vanskelig å be om hjelp eller å sette en grense?
Sånne situasjoner kan gi oss små glimt av gamle mønstre, vi ikke trenger lenger.
Min refleksjon i dag handler derfor mindre om å «jobbe med det indre barnet» og mer om å bli nysgjerrig på hva du lærte om din egen verdi – og om du fortsatt trenger å leve etter de gamle reglene.
Intensjonen og målet er ikke å finne noe galt med deg.
Målet er å oppdage det vi kanskje har lært, forstå litt mer av hvorfor vi reagerer som vi gjør – og gi den voksne deg muligheten til å velge annerledes i dag.
Hva er egentlig hensikten med å ta et møte med barnet i oss?
Å bli bevisst på hvordan det vi lærte, opplevde og måtte gjøre som barn, fortsatt kan påvirke hvordan vi møter deg selv, andre og livet som voksen.
Barn lærer ikke bare hva som skjer. De lærer også:
«Slik må jeg være for å bli likt.»
«Det er tryggest å ikke lage problemer.»
«Jeg må være flink.»
«Jeg må passe på andre.»
«Mine behov får vente.»
«Hvis noen er misfornøyde, har jeg gjort noe galt.»
«Jeg kan ikke stole på andre.»
«Jeg må klare meg selv.»
Slike mønstre kan bli ganske automatiske.
Så «indre barn»-arbeid kan egentlig brukes til å spørre:
Hva lærte jeg om meg selv og mine behov den gangen – opererer jeg fortsatt etter de reglene?
Det handler ikke først og fremst om å «gå tilbake»
Målet er ikke nødvendigvis å grave frem alle barndomsminner eller finne «årsaken» til alt som er vanskelig.
Det kan være langt mer hverdagslig:
Situasjon i dag → reaksjon → gammelt mønster → behov → nytt valg.
For eksempel:
Noen blir skuffet over meg. Jeg får umiddelbart dårlig samvittighet og får lyst til å ordne opp. Jeg stopper opp: Hvorfor oppleves dette så farlig? Kanskje jeg kjenner igjen et gammelt mønster hvor andres misnøye betydde at jeg måtte tilpasse meg. Som voksen kan jeg nå tåle at noen er skuffet uten å gjøre deres følelser til mitt ansvar.
Det er den voksne bevisstheten som er poenget.
Ikke at barnet skal «fikse» noe.
Her kommer vår relasjon til egenverdi inn
For egenverdi handler ikke bare om å tenke:
«Jeg er verdifull.»
Det er vanskelig å få kroppen og handlingene våre til å følge etter hvis vi samtidig har lært:
Som eksempel:
«Jeg er verdifull når jeg er flink.»
«Jeg er verdifull når jeg er til nytte.»
«Jeg er verdifull når andre er fornøyde med meg.»
Da kan en indre-barn-øvelse hjelpe oss til å oppdage hvor noen av disse reglene kommer fra.
Og derfra kan man begynne å øve på noe nytt:
Jeg kan ha behov uten å være krevende.Jeg kan sette grenser uten å være slem.Jeg kan skuffe noen uten å ha gjort noe galt.Jeg kan være verdifull også når jeg ikke presterer.
Det å si at :
«Alle problemer du har som voksen skyldes ditt indre barn.»
Det blir både for enkelt og faglig svakt. Det er kanskje mer riktig å si noe i retning som:
Det indre barnet kan være et bilde på de delene av oss som fortsatt bærer med seg følelser, behov og erfaringer fra den tiden vi var små. Når vi blir bevisste på disse mønstrene, får vi mulighet til å møte dem på en annen måte som voksne.
«Hva lærte jeg om min egen verdi?, Hvem lærte du at du måtte være?»
Jeg har tatt en titt i Skjema-terapi å hentet inspirasjon til noen øvelser, som blant annet ser på hvordan tidlige erfaringer og udekkede følelsesmessige behov kan henge sammen med varige mønstre i hvordan vi tenker, føler og handler.
Om du ønsker å gjøre en konkret og håndfast Øvelse med hensikt å utforske -Det indre barnet- Så ligger det en 4 trinns øvelse forankret i Skjema-terapi under.
1. Oppdag
Start med en situasjon i livet ditt nå.Ikke i barndommen,
For eksempel:
Når noen blir skuffet over meg
Når jeg sier nei
Når jeg gjør en feil
Når noen kritiserer meg
Når jeg trenger hjelp
Når jeg ikke presterer
Når jeg velger meg selv
Spør:
Hva skjer i meg da?
Hva føler jeg?
Hva tenker jeg?
Hva får jeg lyst til å gjøre?
2. Se etter den gamle regelen
Så kan man spørre:
Hva ser det ut som jeg tror om meg selv akkurat nå?
For eksempel:
«Hvis noen blir skuffet over meg, har jeg gjort noe galt.»
«Hvis jeg ikke hjelper, er jeg egoistisk.»
«Hvis jeg ikke får det til, er jeg ikke flink nok.»
«Hvis jeg trenger noe, er jeg til bry.»
Her begynner vi å nærme oss det som kan være et gammelt mønster.
3. Vend blikket mot barnet
Se for deg deg selv som barn. Ikke let etter et dramatisk minne. Tenk heller på en situasjon hvor du ofte måtte være på en bestemt måte for å få tilhørighet, trygghet eller anerkjennelse.
Og så:
Hva trengte dette barnet egentlig å få vite?
Kanskje:
«Du trenger ikke være flink hele tiden.»
«Det er lov å si nei.»
«Du er ikke ansvarlig for alles følelser.»
«Det er lov å trenge noen.»
«Du behøver ikke gjøre deg mindre for å få plass.»
4. La den voksne deg få siste ord
Det er ikke tenkt at den voksne deg skal ende opp med å syntes synd på den lille deg
Den skal ende med agens og valg.
For eksempel:
«Jeg skjønner hvorfor jeg lærte å si ja så fort.Det hjalp meg kanskje den gangen.Men jeg trenger ikke leve etter den regelen lenger.»
Og så:
Hva kan jeg gjøre annerledes i dag?
Det kan være så lite som:
vente med å svare
si «jeg skal tenke på det»
tåle at noen blir skuffet
be om hjelp
hvile uten å gjøre seg fortjent til det
si hva man faktisk mener
Øvelsen går fra : et møte med deg selv som liten → bevissthet → egenverdi → handling.
«Hvem lærte du at du måtte være?»
Øvelsen handler om noe langt større enn barndom. Den handler om hvordan vi kan ha lært å måle vår verdi.
Og det er jo midt i kjernen av Egenverdi.
Intensjonen min med å dele om barnet i møte med den voksne , og øvelse er ikke å invitere til å lete etter traumer eller konstuere historier eller forklaringer på hvorfor vi er som vi er men en invitasjon til bevissthet om at tidlige erfaringer kan ha betydning, å at sammenhenger ikke er det samme som at én bestemt barndomshendelse «forklarer» voksenlivet. Vær nysgjerrig, omsorgsfull og imøtekommende i møte med deg som barn å vit at voksne deg kan gi den lille deg det du eventuelt manglet eller følte du ikke fikk nå.
Varm hilsen
Heidi Jeanette
Kommentarer